About Inger Johanne Sæterbakk

This author has not yet filled in any details.
So far Inger Johanne Sæterbakk has created 23 blog entries.

Så var eventyret over

2019-08-02T05:20:42+01:00

Torsdag kveld, en time etter annonsert tid, kunne endelig avslutningsseremonien for den 24. verdensjamboreen starte. Det var ingenting å si på stemninga blant speiderne som hadde venta i flere timer i regnvær på at avslutningsseremonien kunne begynne.

FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon holdt tale til speiderne på avslutningsseremonien. Han brukte talen sin til å snakke om hvordan speiderne i løpet av ti dager på leir hadde funnet nøkkelen til å «Unlock a new world». Det var spesielt gøy for den norske kontingenten, som har «Be a key» som motto.

– Reis hjem som globale ambassadører

– Dere er nå globale ambassadører som skal returnere til hjemlanda deres og jobbe for å bedre de problemene verden står overfor. Kan dere gjøre det? spurte Ban Ki-Moon speiderne, og fikk 40000 rungende ja tilbake. Å jobbe mot klimaendringer og for bærekraft var hovedbudskapet fra FNs tidligere generalsekretær til speiderne.

– Kjære speidere, jeg håper dere reiser hjem igjen til landene deres som globale innbyggere, sa han. Og han benytta anledninga til å ønske alle de 40 000 deltakerne på jamboreen velkommen til den 25. verdenssjamboreen i hans hjemland Sør-Korea i 2023.

– Jeg er klar for å stå ved deres side i kampen for å gjøre verden til et bedre sted, avslutta Ban Ki-Moon, til jubel fra speiderne.

Spektakulær avslutning

Kveldens underholdningsinnslag var den amerikanske a cappella-gruppa Pentatonix. Gruppa fra Texas bestående av fem svært dyktige vokalister, imponerte stort med ulike a cappella-versjoner av kjente hits fra ulike tiår og ulike sjangre. Da sangerne inviterte speiderne til å synge med, steg den allerede gode stemninga enda et par hakk.

Avslutningsshowet ble avslutta med et spektakulært fyrverkeri- og lasershow. Fredag morgen reiser speiderne fra jamboreeområdet. Bussene går direkte til flyplassen for dem som skal reise rett hjem etter leiren, mens de andre bussen går til det katolske universitetet i Washington, der de troppene som kom sist til USA skal overnatte. Så venter Norge – og leireventyret er over for denne gang.

Så var eventyret over2019-08-02T05:20:42+01:00

Med hele familien på jamboree

2019-08-01T19:01:28+01:00

Lederen for den norske kontingenten, Peik Næsje har med seg nesten 600 norske speidere, ledere, ISTere og stab på jamboree til West-Virginia. Blant dem er også resten av familien.

– Det er bonus å kunne oppleve et stort speidereventyr og i tillegg gjøre det sammen med familien, sier Peik.

Samme opplevelse på ulike måter

Mens han er kontingentleder, er kona Line troppskontakt i staben, og døtrene Camilla og Henriette er troppsassistenter i Tropp 2. Sønnen Christoffer deltok ikke på jamboreen denne gangen, men var innom på besøk. I Japan for fire år siden var alle sammen deltakere.

– Alle gjør forskjellige oppgaver og da har vi også hatt den samme opplevelsen med forskjellige innfallsvinkler. Og det bringer inn en ekstra dimensjon, sier Peik. – Vi var alle sammen i Japan og jeg er veldig glad for at alle fikk en jamboreeopplevelse også denne gangen.

Hyggelig å ha noe felles

– Det blir veldig interessant å komme hjem og sammenligne alles erfaringer fra leiren. Så vi får egentlig en ny leiropplevelse når vi kommer hjem og setter sammen de ulike puslespillbitene, sier Camilla Næsje. Hun er troppsassistent sammen med søstera Henriette i Tropp 2.

– Når vi bruker så mye tid på et prosjekt, er det koselig at vi gjør det sammen. Det er hyggelig å ha noe felles, sier Camilla Næsje.

Hun var også troppsassistent på jamboreen i Japan, men på denne jamboreen er hun leder sammen med søstera si for første gang.

Søstertid

– Det er veldig koselig. Når speiderne er til stede er vi speiderledere, men når alle har lagt seg prøver vi å ha litt søstertid, og det er veldig deilig. Da går vi og dusjer og står og pusser tennene sammen og prater og fjaser litt, ler Camilla.

Familien Næsje er ikke de eneste som stiller med flere familiemedlemmer på jamboreen. Flere av lederne i tropp har barn som er speidere i andre tropper. Noen har søsken i samme tropp, mens andre søskenpar er spredd på to tropper. Og både ISTere og stabsmedlemmer har barn som er med som speidere.

Med hele familien på jamboree2019-08-01T19:01:28+01:00

Nå kommer vi (snart) hjem

2019-08-01T17:08:28+01:00

Det er tydelig at dere hjemme savner oss, for vi får mange spørsmål om når vi kommer hjem. Her følger oversikten over flygningene våre.Avreisetidspunktene er oppgitt i amerikansk tid og ankomsttidspunkt i norsk tid. Flightnummer i parentes. Vi reiser med Iceland Air.

PS: Vi ønsker oss sunn, norsk mat når vi kommer hjem.

Avgang og ankomst

Tropp 1: Avreise Washington lørdag kl 23.50 (F1648) , ankomst Oslo søndag kl 15.00 (F1322)

Tropp 2: Avreise Washington fredag kl 23.50 (F1648) , ankomst Oslo lørdag kl 15.00 (F1322)

Tropp 3: Avreise Washington fredag kl 20.30 (F1644), ankomst Bergen lørdag kl 14.50 (F1334)

Tropp 4: Avreise Washington lørdag kl 20.30 (F1644), ankomst Bergen søndag kl 14.50 (F1334)

Tropp 5: Avreise Washington lørdag kl 20.30 (F1644), ankomst Bergen søndag kl 14.50 (F1334)

Tropp 6: Avreise Washington fredag kl 20.30 (F1644), ankomst Oslo lørdag kl 12.30 (F1318)

Tropp 7: Avreise Washington fredag kl 20.30 (F1644), ankomst Oslo lørdag kl 12.30 (F1318)

Tropp 8: Avreise Washington fredag kl 23.50 (F1648), ankomst Oslo lørdag kl 15.00 (F1322)

Tropp 9: Avreise Washington fredag kl 20.30 (F1644), ankomst Oslo lørdag kl 12.30 (F1318)

Tropp 10: Avreise Washington lørdag kl 20.30 (F1644), ankomst Oslo søndag kl 12.30 (F1318)

Tropp 11: Avreise Washington fredag kl 23.50 (F1648), ankomst Oslo lørdag kl 15.00 (F1322)

Tropp 12: Avreise Washington lørdag kl 20.30 (F1644), ankomst Oslo søndag kl 12.30 (F1318)

Tropp 13: Avreise Washington lørdag kl 20.30 (F1644), ankomst Oslo søndag kl 12.30 (F1318)

IST og STAB: Avreise Washington lørdag kl 23.50 (F1648), ankomst Oslo søndag kl 15.00 (F1322)

I dag er den siste fulle dagen på leiren. Dagen blir brukt til å gjennomføre de siste aktivitetene og pakke ned utstyret, før kveldens avslutningsleirbål. I morgen blir vi henta med buss klokka 0700 og klokka 0900. Så blir troppene som skal hjem, kjørt rett til flyplassen, mens troppene som skal ha ei ekstra overnatting i Washington, blir kjørt til det katolske universitetet der de skal overnatte.

Nå kommer vi (snart) hjem2019-08-01T17:08:28+01:00

Møte med gamle venner på jamboree

2019-08-01T01:34:13+01:00

Jamboree er et fint sted å få nye venner – og et fint sted å møte igjen gamle venner fra tidligere leire. Den norske kontingentledelsen var spente på om de kom til å se igjen en god venn fra Australia på jamboreen i West-Virginia.

Jamboburgerbaren på Nord 2017 ble et populært serveringssted.

Var du innom Jamboburgerbaren på Nord 2017? Det var kontingentledelsen for årets jamboree som dro i gang burgerbaren for å fortelle norske speidere om jamboreen. Men den viktigste personen i burgerbaren var en australsk speiderleder. Matthew Minski var på Nord 2017 sammen med flere andre australske speidere og skulle jobbe i burgerbaren. Heldigvis hadde han hatt sommerjobb på ei burgersjappe i hjemlandet da han var yngre, så han organiserte hele burgerbaren på en super måte. I tillegg gjorde han mye for at alle roverne og lederne som jobba med å lage burgere, hadde det gøy på jobb.

Da vi tok farvel med Matthew i Bodø, var han veldig usikker på om han ville få plass i den australske kontingenten til jamboreen i West-Virginia.

Matthew hadde tatt med tre esker sjokoladekjeks fra Australia. Den ene ble delt ut til medlemmene i den norske staben.

Gleden var derfor stor da Matthew dukka opp i det norske hovedkvarteret her på jamboreen i West-Virginia. Han hadde med ei eske sjokoladekjeks til oss, som han hadde tatt med fra Australia. Han er på jamboreen som IST, og det var et hyggelig gjensyn for alle som hadde jobba på Jamboburger i Bodø.

Matthew deltok også på landsleiren i Stavanger, og vi håper å se han igjen på flere leirer i Norge.

En liten kaffepause med sjokoladekjeks og en gammel speidervenn fra Australia.

Møte med gamle venner på jamboree2019-08-01T01:34:13+01:00

Endeleg skadefri på jamboree

2019-07-31T21:17:47+01:00

Dei fleste får oppleve ein jamboree berre ein gong som speidar. Men Ingrid er på sin andre jamboree som speidar. Den første opplevinga vart nemleg ikkje heilt som planlagt.

– Eg skada meg førre gongen, så eg tenkte eg skulle prøve på nytt og få heile opplevinga denne gongen, seier Ingrid Marie Bøe i Tropp 5.

Maks uflaks førre gongen

Ho var med på jamboreen i Japan då ho var 14 år, men hadde maks uflaks.

– Eg skada meg i foten på ein fjelltur før leiren, så det gjekk utover resten av turen. Halvvegs inn i leiren måtte eg til legeteltet og fekk beskjed om å sitje i ro resten av leiren. Så då kunne eg ikkje vere med på resten av turane som dei andre drog på, og kunne heller ikkje vere med på kulturdagen eller samfunnsdagen utanfor leiren, fortel ho.

Leiropplevingane måtte komme til henne

På store leirar er det lange avstandar og langt å gå. Det var det også på jamboreen i Japan, og det gjorde det vanskeleg for Ingrid å komme seg ut til opplevingane. Heldigivis kom mange av opplevingane til henne.

– Eg sat veldig mykje på troppsområdet og det var mange som innom og var i lag med meg. Det var mange som tok med speidarar til vår leir for at eg også skulle få møte dei, fortel Ingrid.

På jamboreen i West-Virginia har ho greidd å halde seg skadefri, og fartar blant anna rundt for å bytte merke og skjerf.

Meir å velje i denne gongen

– Det kjennest litt større denne gongen og det er mykje meir å velje i av aktivitetar. Ein kan gå litt meir fritt rundt og gjere ulike ting. Eg har truffe mange folk. Den største forskjellen frå sist gong er at eg kan vere med å meir, eg kan gå distansen. Eg kan vere med på fleire aktivitetar og meir dansing.

No er det berre eit par dagar igjen av leiren, og forhåpentlegvis vil ikkje fleire skade seg på denne leiren. Men vi bad likevel Ingrid om eit tips til korleis du kan få ein best mogleg leir om du skadar deg eller av andre grunnar ikkje kan bevege deg så mykje.

Tips om du skadar deg på leir

– Det er å gjere det beste ut av det, snakke med flest mogleg folk og spørje om dei vil komme innom troppsområdet og besøke deg. Ta meir kontakt med folk og invitere dei på middag. Og så må du engasjere dei som er i troppen din slik at dei kan bidra til å gi deg ei betre leiroppleving, avsluttar Ingrid Marie Bøe.

Endeleg skadefri på jamboree2019-07-31T21:17:47+01:00

Del minnene dine og vinn gavekort

2019-07-31T20:08:55+01:00

Opplevelsene har stått i kø på jamboreen, men nå nærmer det seg slutten. Alle de gode leirminnene tar vi med oss hjem igjen, både som bilder i hodet og bilder på minnekortet på kameraet. Forhåpentligvis har mange også opplevd morsomme ting på leiren som de vil dele med andre.

Vi har derfor lagd en fotokonkurranse for alle de norske deltakerne på jamboreen. Har du opplevd noe gøy på jamboreen som du har lyst til å oppleve igjen på leir i Norge? En aktivitet, et måltid, et vennskap? Finn et fint bilde av det eller ta et bilde på leirens siste dag, og send det til oss på Facebook. Vi lager et galleri av bildene – og du blir med i trekninga av tre gavekort fra CEWE Photo.

Vinnerne blir kåret 15. august, altså etter at vi har kommet hjem. Du kan sende bildet på messenger til facebook.com/wsj2019norway.

Gavekortene er på 1000 kroner og kan brukes til å framkalle minner fra jamboreen.

Del minnene dine og vinn gavekort2019-07-31T20:08:55+01:00

Norge slo England i fotball

2019-07-30T23:17:12+01:00

Tirsdag ettermiddag greide speiderne i Tropp 10 det norske herrelandslagsspillere sjelden klarer: De slo England på fotballbanen.

– Det var så digg å få has på dem, altså, utbryter banens beste, Simen Rønning Johansen. – De var så selvsikre og så var de digre karer som trudde de var verdensmestre. Så da var det bare så digg å vise dem hvordan norsk fotball fungerer.

Sjanserikt og gjørmete

Den engelske keeperen fikk mye å gjøre mot det norske laget.

Det norske målet kom tidlig i første omgang, i Norges første kamp i en 12-nasjonersturnering dratt i gang av den italienske troppen i underleir A1. Eller, om det blir ei 12-nasjonersturnering er noe usikkert, da verken Sverige eller et par av de andre landene møtte opp til sin første kamp. Det ble uansett en 8 minutter lang kamp med mange sjanser og harde taklinger, på et underlag prega av et par kraftige regnskyll som akkurat hadde truffet leiren.

Men hva er det norske speidere får til som det norske herrelandslaget mangler, i møte med England på fotballbanen?

Gir råd til herrelandslaget

Simen i duell med den engelske keeperen. Simen ble kåra til banens beste av supporterne.

– Jeg trur det skyldes at på det norske landslaget så er det noen driblere, mens her er det noen litt brutale også, og det mangler de på det norske landslaget. Vi var brutale mot England, og de ble sure. Det liker jeg, sier Simen.

Selvtilliten er det ingenting å si på før Norge møter Sveits i neste kamp i gruppespillet litt seinere i kveld.

– Vi går for å vinne. Det er så dumt å gjøre noe annet, avslutter Simen, før han stiller opp til lagbilde sammen med resten av laget.

Norge slo England i fotball2019-07-30T23:17:12+01:00

Har vært speider både i Norge og USA

2019-07-30T19:37:44+01:00

For Jonas er en speiderleir i USA nesten som å være hjemme. Han har nemlig vært speider både i USA og i Norge. Og troppsassistenten i Tropp 7 tror speidererfaringa fra USA har gjort han til en bedre speiderleder i Norge.

På troppsområdet til Tropp 7 sitter Jonas Myhren og venter på at patruljen som vasker opp, skal bli ferdige. Etter oppvasken skal de nemlig ha patruljemøte. Forrige jamboree i Japan var Jonas selv med som speider, og da han kom hjem derfra, venta nye speiderutfordringer.

Var utvekslingsstudent i speiderfamilie

– Jeg var hjemme ei uke etter jamboreen i Japan og vaska klær og pakka om. Så dro jeg til North-Dakota i USA som utvekslingsstudent, og der bodde jeg hos en speiderfamilie. Begge vertssøstrene mine var speidere, og jeg ble med i speidertroppen der vertsforeldrene mine var ledere, forteller speiderlederen fra Drammen.

Han sier at den store forskjellen på speiding i de to landene, er at individet står mer i fokus i USA, samtidig som speiderne er mer opptatt av å bidra til fellesskapet.

Hjelper svake grupper i samfunnet

– I Norge fokuserer vi på å bygge opp personlige egenskaper og lederegenskaper. I USA er de veldig opptatt av å ta merker og nå mål de setter seg, og hjelpe samfunnet på en helt annen måte enn vi gjør i speideren i Norge, sier Jonas.

– I speideren i Norge lærer du å støtte deg på dine styrker og ta i bruk andres styrker for å samarbeide og gjennomføre ting. I USA er det mer fokus på hva du som enkeltperson oppnår i form av merker. Samtidig gjør de mye frivillig arbeid. USA har ikke det samme velferdstilbudet som vi har i Norge, og speiderne der bidrar i mye større grad til å samle inn penger og hjelpe svake grupper i samfunnet, forteller han.

Speideren høy status i samfunnet i USA

Eagle scout er det høyeste nivået du kan nå som speider i USA. Og det har ikke bare status blant speidere, men også i samfunnet for øvrig.

– Speiderne i USA er veldig opptatt av å nå merkemålene sine, og spesielt Eagle scout. Det er veldig positivt å ha med seg videre i livet. Det viser en dedikasjon og folk skriver det på CVen sin. Det er mange i USA som har speiderbakgrunn og som ser på det å være Eagle scout som veldig viktig, og hvis du skal inn i militæret hopper du over den første rangen der hvis du har nådd Eagle scout, forteller han.

Patruljeføreren ikke like selvstendig i USA

– Det er mer rom for å være en selvstendig patruljefører i Norge enn i USA. I USA har ikke rangeringene som peff og ass og det å utvikle ledere samme funksjon. I USA er lederen din sjefen din, ikke veilederen din. Speiderlederen din er helt på toppen, hans ord er din lov, liksom. Det er rom for å diskutere der også, men det er mye mer som allerede er bestemt, sier Jonas.

Jonas mener han har lært mye av å være speider i USA, som han drar nytte av som speiderleder i Norge.

– Lærte mye om meg selv

– Jeg lærte mest om meg selv og egenutvikling av året i USA. Jeg lærte å sette mye mer pris på hva jeg kan selv og ta i bruk det mye mer. Du blir tvunget til å bli mer uavhengig av andre som speider i USA, i og med at man setter seg individuelle mål. Samtidig lærte jeg mye om verdien av å samarbeide med andre og planlegge, sånn som det å bli kjent med folk og finne ut hva de er gode til og ikke fullt så gode til, og sette sammen team som kan samarbeide, forteller han.

Savner den amerikanske åpenheten

– Hvilket land liker du best å være speider i?

– Norge, svarer han kontant. – Jeg kan ikke si noe annet. Jeg har jo vokst opp med det, men det var morsomt å være speider i USA også. Og det jeg savner med USA er at alle er så imøtekommende og åpne.

Dessverre var det ingen av Jonas sine amerikanske speidervenner som kunne komme til jamboreen i West-Virginia. Troppen fra North-Dakota valgte en annen leir.

– De har en årlig tur som de tar til Philmont som de heller ville dra på.

Har vært speider både i Norge og USA2019-07-30T19:37:44+01:00

Kven er den beste norske merkebyttaren?

2019-07-30T04:49:45+01:00

Vi gav tre lag med speidarar ei kontingent-tskjorte, to kontingentmerke, to nøklar – og 45 minutt til å bytte til seg dei beste tinga dei kunne få tak i. Resultatet var imponerande.

Søndag kveld møtte tre lag med speidarar opp for å delta i vår uhøgtidelege merkebyttekonkurranse. Vel, kor uhøytideleg konkurransen var, kan diskuterast. Alle dei tre laga gjekk til oppgåva med høg kompetanse og tilsvarande høge ambisjonar.

– Har gode kontaktar

Marius, Vetle og Lavrans frå Tropp 11 var først ferdige med sine bytte.

– Vi kjenner dei fleste som byttar, så vi har ein del faste kontaktar. Vi skal gå til ein som heiter Nøklas. Det er det vi kaller han, for han er heilt gal etter dei norske nøklane. Han kjem til å like tskjorta vi har med, seier dei tre gutane frå Tropp 11 som deltar i konkurransen, Marius Lingner, Vetle Bøch og Lavrans Lockertsen.

– Vi kjem til å gå til nøkkelpunkt der folk byttar og sjå kva vi finn der. Sidan vi har tskjorte bør vi greie å få tak i sjeldane skjerf eller ei fin tskjorte, seier Vegard Siira frå Tropp 5.

– Eg tenkjer at vi skal prøve oss på det japanske skjerfet, sidan det er vanskeleg å få tak i, seier Ingrid Bøe som er på laget hans.

– Går til eit eksotisk land

Magnus og Kevin frå Tropp 5 med dei tinga dei bytta til seg.

Tropp 5 stilte også eit lag med Magnus Nordbø Visnes og Kevin Wing Leung.

– Det er ganske bra ting vi har fått, men det er mange som har begynt å få nøklane. Vi trur vi kan få bra ting for tskjorta. Vi har planlagt å gå til sentrum først og viss vi ikkje får tak i noko der, går vi til eit eller anna eksotisk land i ein underleir, seier Magnus og Kevin. – Viss vi får skjerf for merka og nøklane og tsjorte for tskjorta, er vi fornøgde.

Knallhard kamp, enkle reglar

Dei tre laga prøvde så godt dei kunne å skjule strategiane for kvarandre, før dei sprang ut for å bytte merke.

Reglane var enkle: Det er berre lov til å bytte med andre speidarar, det er ikkje lov å legge andre ting i potten enn det som er utdelt til konkurransen, og det er ikkje lov til å nytte digitale hjelpemiddel. Vinnaren er den som får tak i flest ting som har høg verdi på denne jamboreen.

Eit par-tre minutt for fristen gjekk ut og alle skulle vere tilbake, var laget frå Tropp 11 på plass med to skjerf og fire merke.

Rakk fleire bytte

– Strategien vår fungerte ganske bra. Vi fekk bytta tskjorta mot eit skjerf frå UK, og så jobba vi med skjerfet for å oppgradere til betre ting. Det er som at vi bygde ei trapp oppover med verdi og kom høgare og høgare, fortel Vetle, Marius og Jonas.

– Så de rakk fleire bytte i løpet av dei 45 minutta?

– Ja. Vi fekk det pakistanske skjerfet for det engelske skjerfet og eit merke. Du må berre finne fleire ting som ikkje er så sjeldane for å få tak i sjeldane ting. Vi er fornøgde med fangsten.

Prøvde på den japanske kinomoen

Fem minutt etter kom Magnus og Kevin springande tilbake, og rakk fristen akkurat. Med seg hadde dei tre merke, ei tskjorte og eit

– Det gjekk greitt. Vi prøvde å få den japanske kinomoen, så vi var innom fleire japanske troppar, men alle hadde bytta den vekk, fortel Kevin. – Vi ende opp med kontingent-tskjorta og kontingentmerket deira. Vi har ein god del meir enn vi begynte med, så vi er ganske fornøgde med det.

– Vi gjekk først til bytteplassen midt i leiren, der vi fekk tak i eit vintage skjerf. Så gjekk vi til dei japanske troppane og så bytta vidare.

Totalt inkompetent jury fekk eksperthjelp

Ingrid og Vegard frå Tropp 5 vart diska frå konkurransen og oppnemnt til jury heller. Det var heldig for den opphavelege juryen, som ikkje kan noko som helst om merkebytting.

Juryen, beståande av Anders og Inger Johanne i staben, skjønte på eit tidspunkt at dette kunne bli vanskeleg å avgjere, primært fordi dei sjølve kan langt mindre om merkebytting enn alle deltakarane. Faktisk kan dei ingenting. Heldigvis valde det eine laget å ete middag undervegs i konkurransen og kom derfor eitt kvarter for seint tilbake. Det var brei semje i dei to andre laga om at det var for seint til å kunne vinne konkurransen. 15 minutt er verdifull tid når det er snakk om merkebytting. Vi hadde ikkje anna val enn å diske dei – og oppnemne dei til jury heller. Det var smart. Ingrid Marie og Vegard frå Tropp 5 har nemleg veldig greie på merkebytting, og er ein streng, men rettferdig jury.

Vanskeleg val for juryen

Merka og skjerfa som Vetle, Marius og Lavrans fekk bytta til seg.

Etter harde diskusjonar med dei to laga og eit eige jurymøte, kom juryen fram til ein vinnar.

– No tar eg vekk dei tinga frå kvar av laga som ikkje er verdt så mykje på denne leiren. Det er ting som ikkje er frå denne leiren, seier Ingrid, og fjerna det japanske handkledet frå bunken til Magnus og Kevin, og vintageskjerfet og eitt av merka til Tropp 11.

– Laget frå Tropp 5 har fire ting frå denne leiren og laget frå Tropp 11 har tre ting frå denne leiren. Tropp 11 har eit skjerf frå Pakistan som er eit eksotisk land, så det er ganske mykje verd. Og så har dei eit kontingentmerke som er bra, og eit britisk troppsmerke med eit fint design, seier Vegard. – Det er ingen av dei to laga som har funne noko veldig spesielt, det er det ikkje. Eit skjerf frå Australia eller Irland hadde trumpa alt.

And the winner is…

Dette greidde vinnarane å bytte til seg.

– Det er nok mest rettferdig at Magnus og Kevin vinn. Kontingentmerka deira har samla sett større verdi enn merka til laget frå Tropp 11, seier Ingrid.

Dei tre kontingentmerka (Chile, Japan og DK) og den japanske kontingentskjorta til Magnus og Kevin trumpa altså det pakistanske skjerfet, kontingentmerket til Italia og dei andre merka til Vetle, Marius og Lavrans. Vinnarlaget fekk ein norsk kontingentsekk, ei tskjorte og fleire kontingentmerke og Norway invites-band til vidare bytting. Laget på andreplass fekk tskjorte og merke, og juryen fekk merke og band. I tillegg fekk laga behalde det dei hadde bytta til seg.

Til slutt takka alle kvarandre for kampen. Og den opphavelege juryen skjønte at merkebytting ikkje er uhøgtideleg moro, men djupt alvor.

Kven er den beste norske merkebyttaren?2019-07-30T04:49:45+01:00

Leon vant hengekøya

2019-07-29T02:54:50+01:00

En litt stressa Leon Wallstad Olsen fra Tropp 6 var på vei opp til troppsområdet sitt for å lage middag, da vi møtte han i hovedgata i underleir A og kunne overbringe den hyggelige beskjeden: Du har vunnet ei Amok hengekøye i fotokonkurransen vår.

– Oi, vant jeg? Det er jo kjempeartig! sier Leon når vi gir han beskjeden.

Mange hengekøyeturer framover

16-åringen fra Sortland i Nordland liker godt å sove i hengekøye.

– Jeg var nylig på en sykkeltur der jeg hadde med hengekøye for å sove i, for det var det eneste jeg hadde plass til. Det var veldig fint. Jeg tror det blir mange flere slike turer, sier speideren fra 1. Stokmarknes speidergruppe.

Fotokonkurransen som ble arrangert av den norske kontingenten og hengekøyeprodusenten Amok, gikk ut på å ta et bilde av noen som hadde funnet en perfekt måte å slappe av i på jamboreen. Leon tok et bilde av seg selv og troppsmaskoten A. Lien.

Foto sammen med maskoten

– Da vi var på Six Flags i Washington kjøpte vi han, og tenkte at vi måtte gjøre noe gøy ut av han. Så vi kledde på han kontingentskjorte og skjerf, og lagde egen Instagram-konto til han, forteller Leon.

Hengekøya Leon har vunnet er ei hengekøye med luftmadrass inni.

– Den ser skikkelig komfortabel ut. Det blir nok en tur med en gang jeg kommer hjem, jeg savner sykkelen også, så det blir nok en lang tur, sier Leon, før han må skynde seg til troppsområdet for middag.

Foto: Leon W. Olsen

Leon vant hengekøya2019-07-29T02:54:50+01:00
X