For å få et bedre innblikk i merkebyttingskulturen på leiren bestemte jeg meg for å ta en tur til «The Black Marked» som speiderne kaller det, under broen. Der er det visst alltid noen som sitter, og forhandlingene der er harde.

C6B00C04-C5C2-4E4B-AAFB-79D68BAFBB12.jpeg

Jeg ble stående å studere en gutt som hadde klart å få tak i det eneste bordet der nede, og hadde mange merker spredd utover. Han var fortsatt hovedaakelig knallhard, og jeg overhørte han si «I only do big boy offers» til en gutt som ville bytte et merke. Jeg fulgte med en stund og merket at han fort sa nei til det meste.

44FA3519-75F8-46B5-AF91-E0295AACD18F.jpeg

Jeg spurte om jeg kunne få stille han noen spørsmål og det var greit. Han het Isaac, var 16 år og fra USA. Han kunne fortelle at hovedforskjellen på «the black marked» og de andre byttestedene var at det ikke var like mange ledere under broa, og strømmen av folk var ikke like intens. Isaac samlet på kontingentmerker, for disse var et fint minne fra jamboreen og alle de forskjellige landene han hadde møtt. Etter å ha brukt de to siste ukene nesten bare på bytting så hadde han fått et godt innblikk i hvor mye merkene var verdt.

7C8DF778-DFEA-4F38-9161-A06CAEF5EA8F.jpeg

Han hadde likevel ett svakt punkt, han var fullstendig forelsket i Finland og kulturen der, og byttet nesten hva som helst for ting derfra.