For Jonas er en speiderleir i USA nesten som å være hjemme. Han har nemlig vært speider både i USA og i Norge. Og troppsassistenten i Tropp 7 tror speidererfaringa fra USA har gjort han til en bedre speiderleder i Norge.

På troppsområdet til Tropp 7 sitter Jonas Myhren og venter på at patruljen som vasker opp, skal bli ferdige. Etter oppvasken skal de nemlig ha patruljemøte. Forrige jamboree i Japan var Jonas selv med som speider, og da han kom hjem derfra, venta nye speiderutfordringer.

Var utvekslingsstudent i speiderfamilie

– Jeg var hjemme ei uke etter jamboreen i Japan og vaska klær og pakka om. Så dro jeg til North-Dakota i USA som utvekslingsstudent, og der bodde jeg hos en speiderfamilie. Begge vertssøstrene mine var speidere, og jeg ble med i speidertroppen der vertsforeldrene mine var ledere, forteller speiderlederen fra Drammen.

Han sier at den store forskjellen på speiding i de to landene, er at individet står mer i fokus i USA, samtidig som speiderne er mer opptatt av å bidra til fellesskapet.

Hjelper svake grupper i samfunnet

– I Norge fokuserer vi på å bygge opp personlige egenskaper og lederegenskaper. I USA er de veldig opptatt av å ta merker og nå mål de setter seg, og hjelpe samfunnet på en helt annen måte enn vi gjør i speideren i Norge, sier Jonas.

– I speideren i Norge lærer du å støtte deg på dine styrker og ta i bruk andres styrker for å samarbeide og gjennomføre ting. I USA er det mer fokus på hva du som enkeltperson oppnår i form av merker. Samtidig gjør de mye frivillig arbeid. USA har ikke det samme velferdstilbudet som vi har i Norge, og speiderne der bidrar i mye større grad til å samle inn penger og hjelpe svake grupper i samfunnet, forteller han.

Speideren høy status i samfunnet i USA

Eagle scout er det høyeste nivået du kan nå som speider i USA. Og det har ikke bare status blant speidere, men også i samfunnet for øvrig.

– Speiderne i USA er veldig opptatt av å nå merkemålene sine, og spesielt Eagle scout. Det er veldig positivt å ha med seg videre i livet. Det viser en dedikasjon og folk skriver det på CVen sin. Det er mange i USA som har speiderbakgrunn og som ser på det å være Eagle scout som veldig viktig, og hvis du skal inn i militæret hopper du over den første rangen der hvis du har nådd Eagle scout, forteller han.

Patruljeføreren ikke like selvstendig i USA

– Det er mer rom for å være en selvstendig patruljefører i Norge enn i USA. I USA har ikke rangeringene som peff og ass og det å utvikle ledere samme funksjon. I USA er lederen din sjefen din, ikke veilederen din. Speiderlederen din er helt på toppen, hans ord er din lov, liksom. Det er rom for å diskutere der også, men det er mye mer som allerede er bestemt, sier Jonas.

Jonas mener han har lært mye av å være speider i USA, som han drar nytte av som speiderleder i Norge.

– Lærte mye om meg selv

– Jeg lærte mest om meg selv og egenutvikling av året i USA. Jeg lærte å sette mye mer pris på hva jeg kan selv og ta i bruk det mye mer. Du blir tvunget til å bli mer uavhengig av andre som speider i USA, i og med at man setter seg individuelle mål. Samtidig lærte jeg mye om verdien av å samarbeide med andre og planlegge, sånn som det å bli kjent med folk og finne ut hva de er gode til og ikke fullt så gode til, og sette sammen team som kan samarbeide, forteller han.

Savner den amerikanske åpenheten

– Hvilket land liker du best å være speider i?

– Norge, svarer han kontant. – Jeg kan ikke si noe annet. Jeg har jo vokst opp med det, men det var morsomt å være speider i USA også. Og det jeg savner med USA er at alle er så imøtekommende og åpne.

Dessverre var det ingen av Jonas sine amerikanske speidervenner som kunne komme til jamboreen i West-Virginia. Troppen fra North-Dakota valgte en annen leir.

– De har en årlig tur som de tar til Philmont som de heller ville dra på.